Kjernesymptomet ved psykose kan beskrives som en gradvis manglende evne til å skille mellom seg selv og omverdenen. Det psykologiske forsvaret er overbelastet av stress og bryter sammen, og vi blir usikre på hvem vi er, og hva omgivelsene er.
For å fungere normalt er alle mennesker avhengige av å være trygge på hvem de er. Under press (det vi har kalt «opplevd stress») kan denne evnen (selvoppfatningen) brytes ned, og vi kan bli lettere eller mer alvorlig forvirret. Ut i fra dette kan vi forklare alle de andre symptomene på en logisk måte: Med økende opplevd stress brytes det psykologiske forsvaret ned, og våre vanlige psykologiske mekanismer bryter sammen.
Vanlige symptomer på psykose:
- forvirret tankegang
- vrangforestillinger / alvorlige misforståelser
- uvirkelige sanseopplevelser (hallusinasjoner)
- liten motivasjon
- forandringer i følelsene
I tillegg har pasienten andre symptomer som angst, depresjon, trøtthet – symptomer vi alle kjenner når vi sliter med personlige vanskeligheter. Den viktigste følelsen og opplevelsen av lidelse, smerte og fortvilelse. Symptomene utvikler seg alltid gradvis, hos noen fortere enn hos andre. Det betyr også at man kan hindre at disse symptomene utvikler seg, når man er klar over hva som skjer.
Tidlig oppdagelse
og behandling
Psykose er vanlig. Omkring 5–10 av 1000 vil være rammet på et punkt i livet. At psykose både er sjelden og vanlig er tilsynelatende motstridende. Selv om vi får få nye tilfeller hvert år, er det dessverre ennå slik at i ca. 25 % av tilfellene blir tilstanden langvarig. Vi tror det skyldes at vi ennå kommer altfor sent til med behandlingen, at behandlingen ikke er god nok, eller at pasienten ikke tar imot behandling. For unge mennesker i Norge i dag som er i ferd med å utvikle psykose, går det opptil 3 år før de kommer i behandling hos psykolog eller psykiater. Vi vet at dersom vi klarer å forkorte varigheten av ubehandlet psykose, dvs. den tiden det tar fra sykdommen begynner å vises til behandlingen starter, bedres prognosen. Noen ganger kan vi forhindre at det blir en psykose. Derfor er dette den store utfordringen for det psykiske helsevern i kommende år: Prøve å få folk til å søke behandling raskere.
Tidlige tegn på
psykose vil være:
- Markert sosial isolasjon eller tilbaketrekking
- Markert svikt i sosiale roller, for eksempel med dårligere karakterer på skolen
- Markert underlig adferd (f.eks. at pasienten samler på søppel, hamstrer mat eller snakker med seg selv offentlig)
- Svikt i personlig hygiene
- Uvanlig eller avflatet følelsesmessig affekt
- Vag eller omstendelig tale, eller markert reduksjon av talen
- Underlige trosoppfatninger eller magisk tenkning som innvirker på oppførselen og som ikke er i tråd med de kulturelle normer som f.eks. overtro, tro på «clairvoyance», telepati, opplevelse av å ha en «sjette sans» eller «at andre kan føle hva jeg føler» eller selvhenføring
- Uvanlige sansemessige opplevelser, f.eks. gjentatte illusjoner, eller at man føler at en kraft eller person som ikke er til stede, er til stede
- Markert mangel på initiativ, interesse eller energi
Vi deler vanligvis alle sykdommer, både fysiske og psykiske, i 4 forskjellige stadier, stadium I er det letteste, mens IV er det alvorligste. Det er alltid lettere å behandle i første stadium. Dette er forsøkt illustrert i figur 6 og figur 7. Prognosen (fremtidsutsiktene) blir bedre desto tidligere vi kommer til med behandlingen.
Vi begynner nå å forstå at psykoser i sin kroniske form kan være et uttrykk for at behandlingen i begynnelsen av sykdomsutviklingen ikke har vært god nok. Vi tenker også at det kan være mulig å hindre utviklingen av en psykose. Forskningen som er utført de siste ti årene støtter en slik antagelse, men forskningen omkring dette er ennå i startfasen.
Til enhver tid vil omkring tre av 1000 mennesker ha en psykose – andre vil ha blitt fullstendig friske, eller være mellom to episoder.
Bortimot 75 % av dem som rammes er unge mennesker i alderen 16–25 år.
Både menn og kvinner rammes, men det synes som om menn utvikler sykdommen tidligere enn kvinner, og at menn er noe mer utsatt for å utvikle en psykoselidelse (for eksempel schizofreni, hvor menn står for 60 % av tilfellene).
Symptomene på psykose synes å variere fra person til person. Imidlertid vil de fleste ha problemer med å tenke klart, og de vil erfare noen av symptomene som er beskrevet tidligere. Symptomer som vrangforestillinger og uvirkelige sanseopplevelser blir mer alvorlige desto lengre sykdommen forblir ubehandlet.
Positive og negative symptomer
Fagfolk snakker noen ganger om positive og negative symptomer. Disse ordene kan være veldig forvirrende, men er egentlig ikke vanskelige å forstå.
«Positive» symptomer betyr bare at det er kommet noe i tillegg hos pasienten, dvs noen tegn som ikke var der før sykdommen. Det er i hovedsak da snakk om uvirkelige sanseopplevelser (hallusinasjoner) eller vrangforestillinger (alvorlige misforståelser).
«Negative» symptomer betyr at noe har blitt borte, «forsvunnet» (ikke forsvunnet for alltid). Det kan være at man har mistet energi, tiltakslyst, o.s.v.