Vrangforestillinger er et sett med alvorlige misforståelser, som ikke lar seg korrigere ved vanlig argumentasjon.
Grensen mellom meg og omverdenen er også blitt utydelig, det blir vanskelig å skille mellom det som gjelder meg og det som gjelder andre.
Når mennesker opplever tankeforstyrrelser over tid, eller har en spesiell oppfatning av seg selv eller omverdenen over tid, vil noen utvikle det vi kaller vrangforestillinger. Dette er ikke alltid feilaktige forestillinger om verden eller en selv, men mer «vridde» måter å forstå ting og hendelser på. Ofte har de en egen «logikk» som det kan være vanskelig å argumentere mot. Det viktigste kriteriet som må oppfylles for at vi skal kunne kalle andre menneskers idéer for vrangforestillinger, er at de fører til redusert sosial mestring. I prinsippet må vi akseptere at mange mennesker har idéer om verden som vi ikke forstår, men i det øyeblikket slike forestillinger fører til at man ikke orker å være med andre, ikke makter å gå på jobb eller fungere i familien, kommer i krangel eller konflikt med andre o.s.v., da har psykiatrien et ansvar for å hjelpe.
En vrangforestilling er en vridd oppfatning hos en person som ikke er felles for andre med samme kulturelle bakgrunn. Personen er så overbevist om sin vrangforestilling at de mest logiske motargumentene er nytteløse. F.eks. kan måten bilene er parkert utenfor huset overbevise vedkommende om at han blir overvåket.
En person kan sitte på toget og se en annen person brette sammen en avis – hun vil plutselig, og med total overbevisning, tro at dette er et tegn til seg fra den andre.
Vi ser at personen det gjelder mistolker hendelser i omgivelsene og tror at det har noe med ham eller henne å gjøre. Det kanskje beste eksemplet er når folk føler at de er omtalt på TV, at det som skjer på skjermen har noe spesielt med akkurat dem å gjøre.
I behandlingen forsøker vi, sammen med pasienten, å forstå den bakenforliggende logikken i disse tankene/forestillingene.
Vrangforestillinger forekommer i flere former
Paranoid vrangforestilling: En oppfatning av at man blir overvåket eller forfulgt.
Storhetsidéer:
Tro på at man har spesielle evner – at man f.eks. er en viktig religiøs leder, politiker eller vitenskapsmann.
Depressive vrangforestillinger: Tro på at man er skyldig i en forferdelig forbrytelse eller ansvarlig for grusomme hendelser i verden.
Vrangforestillinger kan føre til uvanlig og «rar» oppførsel. En som helt alvorlig tror at han blir overvåket av fremmede kan sitte oppe hele natten og bli svært hemmelighetsfull. En annen kan være overbevist om at hun har fått et kall fra Gud til å lede menneskene inn i det utvalgte land, og kan dermed stoppe forbipasserende for å rekruttere dem. Dette kan innebære stor risiko for henne.
For noen mennesker kan vrangforestillinger være ganske harmløse, og til og med en kilde til trøst. For andre kan de være alvorlige og skape farlige situasjoner. En som f.eks. føler seg konstant straffet, kan få selvmordstanker.