Psykose rammer mange mennesker i sin beste alder. Og som vi har hørt tidligere er de første tegnene nesten alltid depresjon og/eller angst. Hvis denne depresjonstilstanden bikker over i en psykosetilstand, kan det medføre at planer og håp for framtiden ikke lar seg realisere fullt ut.
Det er ikke overraskende at den rammede da blir deprimert, føler seg overveldet og full av fortvilelse. Ofte skjer dette idet de kommer ut av en psykotisk episode og vissheten om hva som har skjedd trenger gjennom. Mennesker med schizofreni blir også deprimerte. Noen ganger minner det om depresjonene i en bipolar lidelse.
For å få hjelp i slike vanskelige stunder er det viktig å holde seg til en behandler så lenge som mulig. Hvis depresjonen er alvorlig, kan det være aktuelt å gi anti-depressive medisiner.
Noen mennesker som har gjennomgått en psykose, blir så deprimerte at de snakker om å ta sitt eget liv. Hvis dette skjer, eller de på andre måter oppfører seg annerledes, må du underrette den involverte behandleren – ofte er familie og venner de eneste som kan skaffe slik aktuell informasjon. Ca 4–5 % av mennesker som får en psykoselidelse tar sitt eget liv, og den største risikoen ser ut til å være det første året etter at psykosen har begynt.
For noen kan en bakenforliggende depresjon være årsaken til psykosen, og være selve psykosen. Vi snakker da om en depressiv psykose.