De påkjenninger vi opplever gjennom livet synes å spille en rolle når det gjelder å utløse psykotiske episoder. Disse er logisk nok større i tidlig voksenliv – akkurat når sykdommen vanligvis starter.
Press under studier, det å flytte hjemmefra, avtjening av verneplikt, det første ansettelsesforholdet, arbeidsledighet, utviklingen av nære forhold og det å bli uavhengig kan oppleves som stressende for unge mennesker. Sagt på en annen møte; dersom akkurat dette stresset overstiger det som akkurat dette unge menneskets psykologiske mestringsapparat tåler, kan det utløse en psykosetilstand. Vi snakker da gjerne om at vi har en underliggende følsomhet eller predisposisjon, slik at dette presset kan være nok til å utløpe sykdom.
Hvis vi ser vekk fra de psykosetilfellene som skyldes hjerneskader, kan vi anta at det alltid er et element av stress som er bakgrunn for at en person utvikler en psykose. Større stressende begivenheter, som f.eks. dødsfall i familien, tap av jobb eller brudd i et forhold, synes å forverre de psykotiske symptomene, eller de kan utløse en ny episode. Og stoffmisbruk er også en type stress for hjernen, et kjemisk stress, så i bunn og grunn er det to sider av samme sak. Dersom unge mennesker stresser hjernen sin med farlige narkotiske stoffer, kan de på sikt få psykoselidelser som består selv om de slutter med narkotika.
Det er en god generell regel at alle bør redusere stresset i livet. Dette er enda viktigere for en som har en psykotisk lidelse, og det gjelder både sosialt, psykologisk og kjemisk stress i form av narkotiske stoffer eller alkohol. Det er fornuftig å hjelpe den syke personen med å finne ut hva som forårsaker angst eller stress, slik at disse situasjonene kan unngås. Et av siktemålene med samtalebehandling er å legge til rette for reduksjon av stresset, både gjennom praktiske råd og ved å redusere opplevelsen av stress i gitte situasjoner.