Alvorlig psykisk lidelse forekommer i nesten alle familier, hvis vi ser det over et tre-generasjonsperspektiv. I nesten alle familier er det en bror, en tante, en bestefar eller et søskenbarn som har hatt en psykose eller en psykotisk lidelse.
For noen psykotiske lidelser finnes det ikke noen arvelighet i det hele tatt. For andre, særlig de mer alvorlige tilstandene schizofreni og bipolar lidelse* antyder vitenskapelige funn at den genetiske faktor kan spille en rolle hos enkelte mennesker. Men også da er det bare en av mange faktorer, på samme måte som ved hjertesykdommer eller diabetes. Det kan faktisk ramme hvem som helst – og det gjør det.
Det er vist ved et forsøk på frivillige at alle kan bli psykotiske. Hvis vi isolerer et menneske fullstendig i flere dager fra kontakt med andre mennesker og sanseinntrykk, vil alle bryte sammen. Og under ekstreme påkjenninger, f.eks. i krig, kan alle få et sammenbrudd.
Denne tabellen gir en pekepinn for sannsynligheten for å utvikle schizofreni.
Som du kan se må du være veldig nær beslektet for at sannsynligheten skal være betydelig høyere enn gjennomsnittet – og selv da er det mest sannsynlig at du ikke utvikler schizofreni. Sannsynligheten minker også ettersom tiden går, spesielt etter at man har passert tyveårene.
Slektningers sannsynlighet for å utvikle schizofreni
| Slektskap | Sannsynlighet |
|---|---|
| Ingen | 0,5–I % |
| Barnebarn, niese/nevø,* onkel/tante |
2 % |
| En forelder, bror eller søster |
6–10 % |
| To-egget tvilling | 8–12 % |
| Begge foreldre | 30 % |
| Enegget tvilling | 25–30 % |
*Dette bildet er ennå svært forvirrende; f.eks. har tremenninger noe større sannsynlighet enn søskenbarn. Det taler imot betydningen av genetiske faktorer. Toeggede tvillinger skulle i tilfelle ha samme risiko som «vanlige» søsken.
Sagt på en annen måte, har f.eks. søsteren din schizofreni, har du mindre enn 10 % sjanse for å utvikle sykdommen, og det vil bli mindre og mindre sannsynlig ettersom tiden går.
Bipolar forstyrrelse viser flere tegn på arvelighet. Slektninger av personer med stemningsforstyrrelse synes å ha en høyere grad av mani og depresjon enn hva man finner hos de fleste mennesker. Imidlertid, som ved schizofreni, er det sannsynlig at det som arves er en predisposisjon eller sårbarhet for å utvikle sykdommen.
Hvis dette bekymrer deg, søk råd hos en spesialist. På samme måte som sykdommen, varierer individuelle omstendigheter sterkt. Enkelte former er mer arvelige enn andre.