Hvordan skal jeg snakke med en person som er inne i en slik forvirringstilstand («psykose»)?
Vanligvis er det slik at jo mer man vet om, og forstår, av de problemene man har, desto mer er man villig til å samarbeide om behandlingen. Hvis din venn/slektning godtar at noe er galt – har innsikt – er det viktig å hjelpe til med å finne ut så mye som mulig.
Det finnes hefter og andre kilder som kan være til hjelp. Noen tar også hensyn til behovene hos dem som har fått nedsatt konsentrasjonsevne av sykdommen. Det er viktig for den rammede å forstå at han er syk, og at han ikke er ond eller svak.
Det vil alltid finnes mennesker som nekter å godta at noe er galt med dem. Uheldigvis kan dette være en del av det å ha en psykotisk lidelse. Å akseptere at en er syk blir ikke lettere med alle mytene som finnes om mentale lidelser, og som fremdeles er vanlige i samfunnet. Det kan også være vanskelig å godta en sykdom hvor det ikke kan framlegges klare diagnostiske tester så som røntgen og blodprøver – i tillegg synes alt det som har skjedd å være veldig virkelig for personen. Ikke benekt personens oppfattelse av sin virkelighet, men si heller at dette ikke er din opplevelse, at du oppfatter disse hendelsene som symptomer som kan behandles og at behandling vil lindre smerte og frykt. Du kan og si at du forsøker å forstå hva som ligger bak og i de tanker og forestillinger din venn gir uttrykk for, og at han bør snakke med sin behandler om dette. Vær tydelig mot vedkommende om at han er ute av seg, og at det som oppleves eller er opplevd ikke faktisk skjer slik du ser det. Samtidig bør du erkjenne at det må synes virkelig for en med psykose.
Det er også viktig å unngå å diskutere hvorvidt vrangforestillingene eller andre symptomer er virkelige eller ei. Dette har lite for seg, og tjener bare til å rette oppmerksomheten mot vrangforestillingen. Hvis temaet kommer opp, ikke bestrid det, men lytt med interesse så du får forståelse for deres nåværende virkelighet. Da kan du lettere vise sympati, eller referere til det i diskusjoner når vedkommende er bedre. Mange som har hatt en psykose vil hevde at følelsene knyttet til psykosen var viktige og reelle, selv om de i psykosen fremstår i forvrengt form.
Si gjerne «jeg hører hva du sier, men deler ikke din oppfatning, jeg forstår ikke helt hva du mener».
Hvordan bør jeg snakke om det med andre?
Psykiske lidelser er vanlige, og finnes i alle familier. I løpet av et par-tre generasjoner vil nesten alle familier oppleve at et familiemedlem får en psykoselidelse. Det er altså ikke bare oss selv dette gjelder, men også «de andre». Tidligere snakket vi lite om disse tingene. Idag er det heldigvis større åpenhet om psykiske lidelser. Likevel kan dette være noe av det vanskeligste vi gjør. Vi innbiller oss at ingen vil forstå. Vi innbiller oss at hvis vi nevner ordet psykose, så vil folk tenke på de feilaktige stereotypene av mordere og galninger som film og media noen ganger portretterer.* Det er svært viktig å være klar over at mennesker med psykiske lidelser ikke er farlige mennesker, og ikke farligere enn andre når de mottar adekvat behandling.
Det beste og smarteste å foreta seg, er å være så ærlig som mulig. Folk vil som regel forstå, særlig hvis du gir dem klare fakta. De fleste av dine nære venner og slektninger vil sannsynligvis allerede ha fått inntrykk av at noe er i gjære. Ved å være ærlig, har du en mulighet til å opplyse andre i tillegg til deg selv. Du vil også mest sannsynlig motta støtte fra nettopp de personene som kan hjelpe i bedringsprosessen. Å være hemmelighetsfull kan gjøre ting verre på sikt.
Ofte vil du få spørsmål du ikke kan besvare, men bare vær ærlig. Si «Jeg vet ikke hvordan hun vil være om ti år», hvis det er det du mener.
Du vil alltid oppleve at noen ikke aksepterer det du sier. Sannheten er for smertefull for dem. Barn, særlig yngre søsken, vil ofte reagere på denne måten. Det vil også ofte personen som er syk. De vil f.eks. ikke vite, eller nekte for det du sier. Ikke press dem eller gjør et nummer ut av det. Når tiden er inne, vil de kunne akseptere situasjonen. Hvis du kan holde emnet åpent når du snakker med andre, vil muligheten for å komme med spørsmål være til stede når de er klare for det Det kan være hensiktsmessig å understreke at negative holdninger ikke er til gagn for noen – særlig ikke for personen som ikke er frisk.*
*Du kan lese mer om slike uheldige holdninger i heftet “Stigma/antistigma”.
*Det finnes brosjyrer og hefter som kan gjøre det lettere for deg å fortelle dette til andre.
Ta kontakt med Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning for mer informasjon.