Både miljøfaktorer og arvelige forhold ser ut til å spille en rolle. De siste årenes forskning på gener har imidlertid ikke brakt oss nærmere en biologisk forklaring på hvorfor psykoser oppstår, og i 2015 er vi faktisk tilbake til startstreken hva gjelder å finne gener som kan gi psykose. Psykose henger alltid sammen med opplevd stress.
På miljøsiden er det klart at det å bo og vokse opp i en storby er forbundet med økt risiko for psykoseutvikling. Barn av innvandrere er også mer utsatt. Dette forteller oss at stress av ulike typer virker inn. Stoffmisbruk er også en risikofaktor, og i noen tilfeller settes psykoseutvikling i sammenheng med traumer og overgrep i barndom og oppvekst.
En psykotisk episode utløses alltid av stress. Men, stress for meg er ikke nødvendigvis stress for deg. Vi er alle forskjellige, og reagerer ulikt på forskjellige hendelser. Noen tåler mer enn andre, noen er mer nervøse, og vi har alle våre sterke og svake sider, eller sårbarhet. Vi snakker derfor om opplevd stress, eller med et litt vanskeligere begrep, «individspesifikt stress».
Psykosen, eller forvirringen, henger sammen med forandringer i måten hjernen fungerer. Hver gang vi hører eller ser noe, sendes tusenvis av impulser gjennom hjernens forskjellige baner. En av hjernens viktige oppgaver er å sende informasjon fra en del av hjernen til en annen. Dette foregår ved spesielle kjemiske budbringere som kan bevege seg mellom cellene.
Når noen har en psykose, er hele budbringersystemet i hjernen i ubalanse, og vi snakker om en slags kortslutning – som når strømnettet hjemme overbelastes. Signalene går i «hytt og vær», og indre og ytre impulser går om hverandre. Kort sagt kaos. Det kan også skyldes en kjemisk ubalanse i deler av hjernen – noen ganger for mye, noen ganger for lite av en av disse kjemiske budbringerne. Signalbanene i hjernen kan sammenliknes med jernbanespor. Ved en psykose er skiftesporet «låst» i feil stilling, slik at impulsene i hjernen går i feil baner. Derfor går f.eks. ytre stimuli over i de sporene egne tanker til vanlig går i. Derfor klarer heller ikke den som har en psykose å skille mellom egne tanker og ytre sanseinntrykk. Dette er bakgrunnen for den forandringen den syke opplever.
Og, som tidligere nevnt, evnen til å skille mellom seg selv og den ytre verden, er mangelfull eller til tider helt borte.
Vi er egentlig bare i begynnerfasen av å forstå hva som skjer når noen utvikler en psykotisk lidelse. Det gjenstår mye forskning før vi får et klart bilde av årsakene og hvordan disse påvirkes av behandling.